Pus
Eier: Ole Stian L. Øslebye og Olav Eieland
Båttype: 52 m2
Konstruktør: Johan Anker
Verft: Anker og Jensen
Byggeår: 1915
Sted: Vollen
Deplacement: 5 tonn
LOA: 11.80 m
Bredde: 2.25 m
LVL: 7.7 m
Dyptgående: 1.80 m
Matrial i skrog: Mahogny
Dekk: Teak
Seilareal: 52 m2
Riggtype: Bermuda, brøkdel
Seilnummer: N-5
Motortype: Farrymann
Mobiltelefon/VHF: 90 82 09 75
Motoreffekt: 16 hk
Sommerhavn: Auglandsbukta, Kristiansand
Vinterhavn: Ternevik, Kristiansand


Historikk

Generell historikk

N- båtene ble en av norsk seilsports klassikere. 52 m2 krysser hadde dette seilarealet under mesteparten av klassens regattaaktive periode. Men opprinnelig var båten konstruert med en seilføring på 75 m2 seil for så å bli nedrigget to ganger.

Egentlig ble båten lansert som et mottrekk til de internasjonale R- båtene som i 1912 var blitt svært dyre. Rundt 1910 var det mange røster som beklaget seg over den store riggen og de mange ekstra seilene man måtte ha for å hevde seg i 8-meter klassen. Kravet om en nasjonal og rimeligere båt kom fram med stor styrke. På høsten 1912 ble det nedsatt en komité der bl.a Johan Anker var med. Komiteen skulle utrede om en ny klasse kunne etableres.

Senere på høsten foreslo komiteen at man skulle opprette to nye klasser, en med 75 m2 seilareal og en med 50 m2 seilareal. Begge klassene var hekkbåter eller såkalte kryssere. Båtene skulle bygges etter en måleregel der lengde, bredde, dyptgående og seilarealet var begrenset. I motsetning til R-regelen var dette en restriksjonsregel, og båter bygget etter denne ble senere ofte kalt regelbåter. For bredden ble det også innført minimumsmål og det samme ble også gjort for fribord og girt. Dessuten ble det fastsatt maksimum girtdifferanse.

Særlig 75 m2 èrne ble mottatt med begeistring , og N-båtene ble en meget populær regattaklasse til så stor båt å være. Seilmetertallet var 7,7, bare ubetydelig mindre enn 8-metern.

I alt ble det bygget og registrert 51 N-båter i årene fra 1913 til 1932. Alle så nær som tre ble bygget i mahogny med blykjøler og lengden varierte fra 11 til 13 m. Bredden varierte fra 2,26 til 2,4 m

Seilføringen var til å begynne med 75 m2, men dette arealet var åpenbart for stort. Bommen til storseilet gikk langt utover hekken, og man måtte ut i jolle når man skulle beslå seilet eller rigge til. Først ble seilarealet redusert til 60 m2 i 1924, og senere i 1928 ble klassen rigget ned til 52 m2. Da fikk den kortere storbom og genoa. Spinnaker (eller lensebalong) hadde den hatt hele tiden. Det var karakteristisk for den tids båter at seilføringen var langt større i forhold til deplasement enn på våre dagers kjølbåter.

Man skulle tro at disse «overriggede båtene krenget for et godt ord, det gjorde de da også. Men de la seg bare til et visst punkt pga. de store solide kjølene. Når båtene krenget så mye blåste vinden over dem. Farten ble naturligvis endel redusert og avdriften ble stor når båten krenget slik at kjølen nesten lå vannrett i vannet. At dagens moderne kjølbåter med bare tredjedelen av seilarealet seiler minst like fort, har sin årsak i nettopp dette.

75 m2 krysser var en etter datidens målestokk en romslig og deilig båt som mange drømte om. Salongen var velinnredet med de bekvemmeligheter man kunne ønske. Det var to nedslagbare køyer og i tillegg var det to køyer under benkene i cockpiten som gikk endel inn i kahytten. Båten hadde en god forluke forut og en fin styreluke akterut. På grunn av det høye fribordet ble det god plass både i salongen og cockpiten. Den gang satt folk dypt i båtene.

De første båtene ble bygget hos Anker & Jensen AS i Son. Den eldste 75 m2 krysser var N 2 «Quarta» som ble registrert 11. juni 1913. I alt ble det bygget 7 båter det første året. I 1914 ble det bygget tre båter til og i 1915 kom det ytterligere tre. Blant dem var N 1 «Pontia» og N 5 «Pus» . Begge båtene ble bygget i Vollen i Asker der Anker & Jensen nå hadde flyttet båtbyggeriet.

Det store gjennombruddet for klassen ble 1916. De flest og beste båtene ble sjøsatt dette året, hele 16 N-båter ble bygget. Denne serien ble gjerne omtalt som «sekstenbåtene» senere. Alle sammen ble de bygget på Vollen. Eneren blandt disse var N 12 «Cresendo». Båten fikk senere mange eiere og mange navn , bl.a. «Esprit», «Roulette og «Encore», men fortsatte å være klassens beste båt.

I 1917 ble det bare bygget 2 nye båter og i 1918 6 nye. Dermed var klassen kommet opp i 37 båter.

I 1918 tegnet og bygget Bjarne Aas N 30 «Margrethe» på Fredrikstad båtbyggeri AS, og med denne båten fikk han sitt gjennombrudd som konstruktør. Båten var en meget god og rask båt som vant bl.a. KNS` jubileumsregatta i 1933.

I 1919 kom den nye R-regelen som tok bort litt av interessen for N-båtene. Likevel ble det bygget to båter. I 1920 kom det 5 nye båter, men så var det ikke nybygging før i 1924 da seilarealet ble redusert. Da ble fokken flyttet inn på dekk og det lille baugsprydet fjernet.

Fra 1924 til 1932 ble det bare bygget 6 båter od den siste N 51 ble bygget på Holmen Yachtverft. 1920 årene ble til tross for mindre nybygging en rik periode for N-båtene som regattaklasse. Særlig etter den siste reduksjonen av seilarealet til 52 m2 i 1928 da båten fikk en meget harmonisk rigg fikk den en blomstringstid på regatabanene. Utover i 1030 årene samlet klasen god deltagelse med 8-10 båter i hver regatta. Likevel døde klassen ut som regattabåt før krigen, men så sent som i 1938 var det tre 52 m2`ere med i KNS` vårregatta.

Etter krigen og fram til idag finner vi ennå enkelte av disse krysserne på fjorden.

52 m2 krysseren «Pus»

52 m2 krysseren «Pus» ble konstruert av Johan Anker og bygget på vollen i Asker i 1915 av Anker & Jensen. Båten ble bygget for arkitekt Ingolf Danielsen som da var formann i Bergen seilforening.

I 1920 ble båten overtatt av E. Mjellem i Bergen.

Etter Krigen, i perioden 1945-46 var båten i eie hos Hagbart Schøth

I 1954 var båten eiet av skipsmegler Jan Erik Petersen i Bergen

Båten hadde tilhold i Bergen i perioden 1965-66 samt i Sand i Ryfylke ved eier Kaspar Nilsen

I 1968 kom båten til Stavanger og ble overtatt av Holstad. Båten var da i original stand men i denne perioden ble riggen seilt over bord og ny mast ble bestillt fra Børresen i Danmark

I 1972 ble «Pus» overtatt av Jan Egeland. Båten hadde fremdeles original innredning og en rikholdig seilgarderobe i bomull; 14 fokker, 3 storseil og bomullspinaker.
I 1971 ble bunnstokken pluss de 5 nederste bordgangene skiftet samt hovedspantene. I 1964 var katastrofen et faktum. «Pus» kantret på slippen. Hele siden ble smadret. Hele 22 bordganger samt spant ble skiftet. Ikke nok med det; I.1968.ble båten påkjørt og fikk ødelagt baugen. Båtbygget Dysvik fikk reparert skaden.

«Pus» kom til Kristiansand i 1985. En vinterdag i 1986 observerte undertegnede en mast som stakk opp av vannet inne i Justvik-kilen et stykke utenfor Kristiansand by. Båten var da i elendig forfatning og var i ferd med å bli ødelagt av isen. Etter et iherdig detektivarbeide ble eieren funnet og spurt om han var villig til å selge. Det var han i første omgang ikke, men etter overtalelser gikk han med på å selge til undertegnede og Arild Nilsen. Vi fikk brakt båten flott og sikret henne. Det relativt gamle og dårlige utstyret som eiern.hadde fikk vi også med. Det var nå kun to seil til båten, en kryssfokk og et storseil.

Så snart isen gikk ble båten rigget med det vi hadde og stevnet ut fjorden for så å bli satt på land igjen. Vi var naturligvis interessert i å få båten seilklar. Med maling og kost fikk vi i allefall samme farge på båten slik at den så sånn nogenlunde ut. «Pus» ble satt på vann igjen klar for ferietur. Innredningen som var ødelagt var fjernet, kun en provisorisk innredning var montert. Båten lakk som en sil og måtte «maures» hver gang vi skulle forlate henne. Likevel fikk vi en fin og våt ferie også dette året.

Restaurering 1988

På høsten ble båten igjen tatt på land. Rundt båten ble det bygget et telt slik at det var mulig å arbeide her gjennom hele vinteren. Originaltegninger var skaffet tilveie slik at vi denne gangen skulle få båten tilbake til det opprinnelige. Rivearbeidene var grundige og effektive. Hele dekket og innredning ble skuffet ut. Flere bordganger ble skiftet i vannlinjen og ved relingen. Spanter og reimer skiftet ut. Nye dekksbjelker og bjelkeveier ble montert for så å legge nytt teakdekk. Dekkshytten ble beholdt, men forsynt med nytt lag mahogny. Alle luker ble byttet, cockpit bygget om og styrebrønn montert. Hele skuta ble «luset» under vann. Akterenden ble forlenget med ca 80 cm slik at båten fikk tilbake sitt opprinnelige preg. Det ble montert innenbordsmotor, en 16 hk Farymann tresylindret diesel.Etter en hektisk og arbeidskrevende vinter kom «Pus» på sjøen 4. juni 1994 kl 1000 under dekning av landsdelens avis Fædrelandsvennen.

iden har «Pus» brakt sine eiere og mannskap viden omkring langs kystene. Vi håper hun vil seile på havet ennå mange år, nå er hun jo bare 87 år........


Øvrig informasjon og kommentarer